Jeg lar meg nok lett distrahere.
Det skal ikke så mye til før jeg ikke husker hvor jeg skulle,
og hva det var jeg skulle hente….

Det siste der sier noen kommer med alderen.

Men det vet jeg ikke om jeg vil tro helt på.

Jeg prøver ofte å bare gå til bake og late som ingenting,
for da husker jeg jo ofte hva det var jeg skulle.

Men at jeg lar meg distrahere lar seg ikke alltid skjule så lett.

Som da jeg sto på jobben og hadde laget små fruktbokser til pasientene.

Fire bokser var laget uten eple, da noen var allergisk mot dette.

Så jeg fant frem små lapper til å klistre på boksen,
sånn at de skulle vite at disse var uten eple.

Samtidig kom kjøkkensjefen bort til meg og begynte prate.

Vi pratet og lo,
samtidig skrev jeg lappene og klistret på boksene.

Jeg stablet dem oppå hverandre og skulle til å sette dem klar på brettet.

Men så kikket jeg litt nærmere på den øverste lappen…

-frukt

Sto det på lappen.

MINUS FRUKT???

På en fruktboks med frukt i!!

Jeg sjekket de fire boksene,
og ganske riktig.

MINUS FRUKT på alle fire.

Jeg kan altså ikke snakke med mennesker samtidig som jeg skriver!

Men det ble jo mye latter av det da….

#distrahert