God morgen.

Eller, god og god.

Det skal jo være så vidunderlig herlig å være hjemme igjen.
Hjemme i sin egen seng.
Få sove sånn skikkelig godt.

Borte bra, hjemme best!

Vel,
jeg kan fortelle deg at jeg sov UTROLIG MYE bedre,
på hotellrommet mitt i Oslo.

Der sov jeg som en stein hele natten.

I natt har jeg vært våken opptil et dusin ganger.

Gubben, så klart!

Gubben snakker i søvne,
og i natt har han virkelig holdt det gående.

«JA, MEN DU FORSTÅR DET AT….»

For Gubben visker ikke om natten, neida, han bruker sin sedvanlige HØYE ute-stemme og nærmest ROPER ut monologer på natten.

Og hvis han ikke snakker, så lager han lange «stønne-lyder»

«HMMMMMMMMMMMMMMMMMMMMMMMMM»

«AHHHHHHHHHHHHHMMMMMMMMMMMMMMMM»

Og når monologene omsider tar slutt, ja så begynner han så klart å snorke!

«AAAAACRRRRRRRRRRRRRRR»

«SNACRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRR»

Når jeg gir han en hard knyttneve i armen kan det bli litt stille,
men da kommer gjerne en arm viftende,
og begynner å stryke meg på magen!

Da har jeg mest lyst til å SKRIKE:

«DET DER KAN DU BARE DRITE I!»

Samtidig som  jeg snur meg og ruller enda lengre ut på kanten,
bort fra hånden og bråket,
mens jeg håper å få sove før spetakkelet starter opp igjen.

Så hjem kjære hjem??

Jeg vet ikke helt jeg.

Hotell kjære hotell!
Hadde vært mer passende akkurat i natt!

#velkommenhjemja