God morgen.
Når man ikke er i form,
når man har en tung dag og i tillegg skal lage fiskegrateng til 60 pers.
Uten mål og for første gang i sånne mengder,
er det lett å bli litt usikker.
Jeg blir jo usikker bare noen ser skjevt på meg,
så selv om fiskegratengen så aldeles lekker ut i formen,
var jeg ikke sikker,
på fatet så den ikke like lekker ut…
Dessuten hadde jeg skikkelig vondt i halsen og var ikke i form.
Det er da det er godt å ha gode arbeidskolleger.
Som kommer med positive forsikringer,
og som til og med tar seg en runde i spisesalen og kommer tilbake med «godt nytt»
«De liker det skikkelig godt! De spiser og tar påfyll og!»
Og når i tillegg,
kollega for påfyll-vognen triumferende viser meg et omtrent tomt påfyllingsfat for fiskegrateng,
mens hun smiler stort,
kjenner jeg skuldrene senke seg og en deilig følelse innta kroppen.
I går gikk jeg fra jobb med en god følelse i hele meg,
en del av den var nok mestringsfølelsen,
men størsteparten var tanken på mine gode kolleger.
For gode kolleger er gull verdt!
Ha en ivaretatt dag!
åh så deilig å kjenne på at man ER flink…..man kan det jo….selvom man vakler litt så kan du dette…og du vet at du kan det også……mat laget med kjærlighet er alltid god den <3
Ååå, det var fint, mat laget med kjærlighet…men det er sant, for jeg elsker virkelig mat 🙂 <3
jeg elsker fiskegrateng og jeg er sikker på att dine var supergod ) trasigt att du hangler med halsen,håper virkelig att du ikke ender med syka
Takk, ja fiskegrateng er godt 🙂 Neida, jeg holder da hodet over vannet 😀