Alt du behøver for en god terapi-time med deg selv er kanskje bare en deig.
Lag en god brøddeig,
dropp maskinen og kna den sammen selv,
i 20 minutter.
Klem, strekk, slå, bank,
gi den inn, klem den mykt,
og la tankene fare.
Bruk deg selv og hele kroppen i deigen,
la tankene og hendene dine jobbe i takt.
Mens deigen hever kan du tenke over hva og hvem som fikk sitt utløp i deigen.
Og så kan du kna litt igjen,
nå når du vet hva som plager deg,
slå, banke,klemme, kjærtegne….alt etter som.
La brødet etterheve og stek det.
Duften du nå får i huset gir deg ro i sjelen,
frustrasjon eller andre ting har fått utløp,
og du kan nyte en nystekt skalk av et godt brød,
med smør og brunost.
Livet altså!
he he,ja du sier noe her altså )) kanskje jeg skal tenke på dette når jeg skal bake brød igjen ))
Så herlig forslag. Skjønner at kjøkkenmaskinen kan jeg bare selge – trenger ikke den mer. Eller…jeg tror jeg beholder den – bare for å spare håndleddene litt. Så får jeg heller satse på at jeg får utløp for frustrasjoner andre steder. Men en brødene i ny og ne er nok bare sunt 🙂
Nei ikke selg den, haha, god å ha når livet er rosenrødt den, og når håndleddene ikke orker 😉
Nam nam.
Livet! <3
Ja sant! Livet <3