God morgen.
Det er godt å kjenne våren kile litt i nesen,
vite at det er like om hjørnet nå,
at våren kommer, kommer nå.
Som i den gamle sangen.
Og at jeg tenker på den sangen når jeg skriver om våren er jo ikke så rart.
Men at når jeg sto og skar brød i går,
plutselig begynte synge på tøydokke Anna,
DET er rart.
«Tøydokke Anna, er laget av vatt,
na na na, og en stråhatt»
Jeg husker ikke noe særlig fra serien, bare sangen.
Hvor kom den fra?
Og hvorfor begynte jeg synge på den?
Bør jeg sy tøydokker nå?
Det tror jeg ikke,
jeg er nemlig skikkelig dårlig til å sy!
Men kanskje den skal ha meg til å tenke på gamle dager,
på når jeg var liten og så på barne-tv og tøydokke Anna.
Eller når jeg pakket bort barbie-dukkene og la dem på loftet,
for så å plutselig befinne meg i full lek med dem der oppe på loftet ,
ikke bare en gang,
men flere.
Jeg var antagelig ikke helt ferdig å leke med dukker.
Når jeg trekker et tarotkort på denne søndags morgen,
som jeg innimellom gjør,
får jeg narren.
(Bilde fra google/tarot Norge)
Og den første setningen som står:
Narren er som et barn!
Jepp, som et barn.
Så da kan jeg vel bare avslutte med,
ha en skikkelig barnslig søndag!
Jeg lekte også lenge med dukker, og jeg har jo mine små ennå
De tøy-greiene du vet… 
Og i dag skal jeg barnslig legge turen til Andeby for å leke med Donald 
Ha en flott søndag, med barnslige sprell 
klemmer <3
Til Andeby…så spennende
Regner med det blir bra bilder, og luring i buskene 
klemmer
Jeg tenker at du kom i det nostalgiske moduset jeg
Og det er jo ikke så dumt 
Men en barnslig søndag er jo ikke å forakte. Man har stort sett fri til å være leken og gjøre hva man har lyst til
Kos deg masse <3
Nei helt klart, deilig å være barnslig
<3
jeg husker godt tøydokka Anna,synes det var en hyggelig serie og veldig fin melodi )) ja litt barnslige kan vi unne oss å være noen ganger
Ja ikke sant
Tøystykke Anna er laget av vatt, hun kan se og høre klart. Hun har øyne og nese… Og en hatt så fin kan du tro…
Ja ikke sant
Gode minner