Her hin dagen,
den dagen jeg nesten døde av hjertestopp.
Ja,
det som da viste seg å bare være en forstrukket muskel,
antagelig. Les innlegg HER
Men,
da jeg kom hjem fra jobb,
med den forstrekte brystmuskel,
sliten og trøtt, og ganske nær døden,
eller i hvert fall i nærheten.
Ja da ER det litt kjipt å øse ut til Gubben om hvor tøft jeg har hatt det,
for så å få til svar:
«Åh, ja det er skikkelig vondt med strekk i brystmuskel, JEG hadde og vondt i dag, men så gikk jeg på treningssenteret og tok noen øvelser,
så heldigvis hjalp det, og nå kjenner jeg ikke noe»
«Supert det Gubben», tenkte jeg, «det hjalp jo meg jæææævlig mye å vite at DU hadde hatt vondt! Og at DU var blitt bedre av å trene. Jeg trente jo PÅ meg den strekken jeg!!»
Når jeg skulle skrive ned denne hendelsen,
som virkelig var krenkende for MEG,
og egoistisk av Gubben,
så kom jeg ikke på HVOR Gubben hadde sagt han hadde vondt….
For han SA vitterlig at han hadde vondt ET STED….
Men jeg aner ikke hvor….
Og da falt jo det hele litt i fisk…for hvem av oss er egentlig mest opptatt av egen smerte da…. Tipper Gubben husker jeg hadde strekk i en brystmuskel,
men jeg ANER ikke hvor han hadde vondt….
Så mulig vi skal la den ligge..
#ego?
du hvet jo att menn skal ha mere vondt enn kvinner,det er en grunn til att en sier mannesyk når menn blir litt forkjølet hi hi
Haha, ja det har du helt rett i 🙂
Ha ha, du får spørre gubben litt sånn forsiktig ved en senere anledning, sånn at han tror at du fikk med deg hva han sa første gangen. Mannfolk skal nå bestandig ha alt litt verre enn oss damer 🙂
Ja det skal de. Alltid litt verre. Ja får se om jeg kan lure det ut av ham uten at han merker at jeg ikke husker, hehe
Ja, det er noe med det der …møte seg selv litt i døra, eller hva det heter? 😀
Ja det er vel litt den følelsen ja 🙂 🙂