Det ble bobler i går, og koselig selskap. Utendørs, så klart, det er jo sommer.
Sommer var det og på søndag, da vi skulle se etter noen blåbær, min mor og jeg.
Jeg, som er så redd for orm at jeg vifter hysterisk med armene bare jeg går utenfor stien, var blitt ganske tøff.
Og jeg turde faktisk gå alene opp på en haug for å se om det var bær der. Bonnie først, jeg etter. Det fantes ikke sorten på haugen, så vi gikk ned igjen. Bonnie først, jeg etter.
Og der lå den.
Bitteliten og veldig lys, men dog. En orm!
Jeg skrek så klart. Hoppet med lange byks ut på asfalten og ble stående med ukontrollerte skjelvinger i hele meg.
Jeg blir gående langs veien en stund nå.
Til synet har forsvunnet litt fra netthinnen .
For akkurat nå gir det ingen mening å gå i skogen. Det er ikke koselig, det er bare stiv redsel for å treffe orm!
#ormefobi
Uff, du har skikkelig fobi du
Håper det er ormefritt der i dag, og at du igjen koser deg alene 
Klemmer <3
Ja, vet du i dag regnet det så voldsomt at jeg gikk tur i skogen. Regnet er altså godt for noe , helt ormefritt. Takk. Klemmer