Livets Høst?

Å bli pleietrengende er litt av et liv.

Og slett ikke så verst sånn til å begynne med,
når det bare er snakk om litt hjelp,
til man kommer seg til hektene igjen.

Da er det jo enda et liv.

Men når de «hektene» aldri kommer,
når det går feile veien.

Og du plutselig må ha hjelp til ALT.
Da er det ikke mye liv igjen.

Tenk å våkne,
på et fremmed sterilt rom,
og måtte ha hjelp til å stå opp,
hjelp til å bli vasket,
bli kledd på.

Og så, i sakte kino over en rullator,
subbe inn til et bord, 
i en stue med fremmede mennesker,
som sitter og sover i stolene sine med halvåpen munn.

Å bli servert frokost,
ferdig smurt,
sammen med et utvalg tabletter.

Og når maten er halvspist,
er det like greit å bli sittende ved bordet,
for når man sover til langt utpå dagen,
blir det frokost og så rett i middagen.

Og etter middagen er alt man vil bare å få sove.

Da er det ikke mye liv igjen.

For den som var aktiv og glad i livet.

Livets høst.

Av og til blir den bare deprimerende, høsten.

#liv #livet #alderdom