Det kan jo umulig gå helt stille og rolig for seg,
når Frodith og jeg skal tusle nedover Akerselva.
For fra å være en Oslo-tur helt uten planer om å gjøre noe spesielt,
vi skulle bare shoppe og prate sammen denne turen,
litt fordi Frodith har vært så mye syk.
Og med det utgangspunktet,
endte vi altså opp på kafè,
i paljett-nisseluer og sinnsyke briller,
med kamera på bordet,
SYNGENDE,
på en tekst vi hadde klort ned på en serviett!
En Oslo-tur med bare shopping og prat på programmet?
NOT!
Det ble bare litt sånn at vi SÅ nisseluen,
og Frodith litt forsiktig ymtet…
«Skulle vi ikke bare hatt noen sånne….»
Og mens vi tok bilder langs elva,
til forbipasserende`s forlystelse,
kom vi i snakk om vår koselige bloggvenn i nord,
som også har vært syk,
og kunne behøve litt oppmuntring.
Frodith begynte synge på en sang,
og teksten kom trillende i mitt hode.
Så uten at vi egentlig hadde planlagt noe som helst,
endte vi altså opp i en kafè på tjukkeste Oslo S,
iført nisseluer og briller,
mens vi sang av hjertens lyst og filmet oss selv.
For vi bryr oss ikke nevneverdig om at vi stikker «litt» ut
Videoen ligger hos FRODITH HER
Satser på at Dedicat synes vårt lille «stunt» var morsomt
Vi hadde det i hvert fall veldig gøy,
både langs elva,
og syngende på kafè
Herlig
morsomt var det <3 Takk for denne gangen. Klemmer <3
dere to altså,burde fått førsteplass på cena ,tror garantert jeg hadde storkost meg der og sett på ,dere er utrolig herlige begge to :=) ha en kjempefin fredag da
Ååå, takk Connie <3
Dere to er så herlige, og det hjalp sikkert ekstra på for Frodith som har vært syk. Glede gir overskudd!
Ja det var skikkelig koselig
Tilbakeping: dedicat – Den uvurderlige galskapen